Vi vil ha egg fra sunne høner!

Vi vil ha egg fra sunne høner!
Noe er galt i norsk eggproduksjon. De fleste hønene får beinbrudd.
Av Andreas Tjernshaugen, forfatter av boka Et høneliv

Stortinget behandler nå en stor sak om dyrevelferd – altså trivsel og helse for alle slags norske husdyr. De må gjøre noe med helsen til hønene som legger eggene vi får kjøpt i butikken. I løpet av de siste årene har det blitt klart at flertallet av hønene får en alvorlig og trolig smertefull skade som kalles kjølbeinsbrudd. Det er snakk om en slags yrkesskade som ser ut til å være knyttet til den veldig høye eggproduksjonen fra hver høne.
Gjennom arbeidet med den aktuelle boka Et høneliv, har det blitt klart for meg at dette er snakk om en virkelig helse- og velferdskrise blant norske verpehøner (altså høner som brukes i eggproduksjon). Regjeringen har nylig lagt fram en melding om dyrevelferd. Utrolig nok inneholder den ikke et eneste forslag til tiltak, ikke engang noen signaler til bransjen. Det er ikke særlig betryggende for oss forbrukere som ønsker å kjøpe mat fra friske dyr som trives.

Hva er problemet?
Hvis man noen gang har skåret opp en hel kylling, kjenner man kjølbeinet som den tynne plata som skiller de to brystfiletene. Beinet er feste for brystmusklene og kommer til nytte når fuglen skal flakse med vingene. Undersøkelser av døde høner i Norge og Danmark viser at det store flertallet får minst ett brudd på kjølbeinet i løpet av livet. Forskning tyder på at bruddene ofte er smertefulle og gjør det vondt eller vanskelig for hønene å bevege seg.

Hvorfor oppstår det?
Nøyaktig hvordan kjølbeinsbrudd oppstår, er fortsatt uklart. Noen av bruddene skyldes antakelig at høna slår seg når den løper, hopper eller flyr og ved et uhell kolliderer med innredningen. Men det virker også som brudd kan oppstå inne i hønekroppen uten noen ytre påvirkning.
Hønene som brukes i eggproduksjonen er såkalte hybrider – spesialiserte, høytytende «modeller» for eggproduksjon som tilbys av utenlandske avlsselskaper, med merkenavn som Lohmann, Dekalb og ISA. Folk i næringen omtaler ofte de moderne verpehønene som toppidretts¬utøvere eller formel 1-høner. Det er noe i det. De produserer veldig mange og store egg, og har en mager kropp der lite fôr går til spille. Etter alt å dømme er problemet med kjølbeinsbrudd nært knyttet til den ekstreme ytelsen.
Norske og nordiske forskere har bidratt mye i jakten på årsaker til problemet, blant annet ved å undersøke forekomsten hos ulike hønseraser. Kjølbeinsbrudd kan opp¬stå selv hos villformen av høns, men sjelden. Hos de forskjellige rasene av tamhøns ser mønsteret ut til å være at jo sterkere rasen er selektert (avlet) for høy eggproduksjon, jo større er faren for at hønene brekker kjølbeinet. Blant annet kan tidlig start på verpingen (eggleggingen) øke risikoen. Landraser som for eksempel islandshøns er lite utsatt, mens brudd oppstår noe oftere hos raser som er avlet for å verpe godt. Problemet er klart størst hos de moderne verpehybridene som tilbys av internasjonale avlsselskaper. Noen av hybridene ser ut til å være enda mer utsatt for kjølbeinsbrudd enn andre.

Hva må gjøres?
Situasjonen er uholdbar. En produksjon som påfører de fleste dyrene beinbrudd, er det noe i veien med. Så hva må gjøres? Bransjen vil satse videre på forskning for å finne ut mer om årsakene. Det trengs utvilsomt. Løsninger som hjelper, kan sikkert finnes både i avlen og i driften i hvert enkelt fjøs.
Men Nortura og de andre selskapene som omsetter egg i stort, bør ikke få så mye arbeidsro som de ønsker seg. De vil selv ha ansvaret for å stille krav til de utenlandske avlsselskapene, uten at myndighetene blander seg inn. Men en slik dialog på bakrommet er ingen troverdig løsning. Her trengs mer åpenhet og forpliktende krav.
Som et minimum bør bransjen pålegges å rapportere årlig om framdriften i arbeidet med å rette opp i dette alvorlige velferdsproblemet. Tall må samles inn og offentliggjøres, år for år. Så kan myndighetene og forbrukerne se om bransjen leverer. Det beste ville vært at myndighetene (gjennom Mattilsynet, som har ansvaret for dyrevelferd) stilte konkrete dyrevelferdskrav som betingelse for fortsatt tillatelse til import og oppdrett av de ulike hybridene.

Friske høner hjemme
Å lese om kjølbeinsbrudd har ellers fått meg til å ta en beslutning for egen del. Jeg kommer ikke til å skaffe meg superverpere til den lille flokken jeg har gående hjemme i hagen. Verpehybridene er nemlig også å få kjøpt til hobbybruk. I perioder har det dessuten vært populært å «redde» verpehøner fra kommersiell drift som har gått ut tiden sin i fjøset og som ellers ville blitt avlivet. Selv har jeg ikke lyst til å ta på meg ansvaret for fugler som er så utsatt for alvorlige – men usynlige – lidelser på grunn av den ekstremt høye eggproduksjonen. Jeg tror ikke formel 1-høner passer så godt hjemme hos amatører. Tradisjonelle hønseraser har mer moderat ytelse og antakelig mer robust kropp. De må være mye bedre valg for oss som steller med høns på fritiden.