Nyhetene domineres av utenrikspolitikk nå – det skulle også bare mangle. Men her kommer litt om et helt annet politisk spørsmål, nemlig dyrevelferd. Akkurat nå behandler Stortinget nemlig en stor sak om helse og trivsel for alle slags husdyr. Gjennom arbeidet med boka ET HØNELIV har jeg gjort meg opp noen meninger om hva som bør gjøres for å bedre kårene til kyllingene vi spiser og hønene som legger eggene i eggekartongen.
Noen slike tiltak kan være vanskelige å få gjennomslag fordi de er kostbare. Nedenfor kan du lese om en forbedring som jeg tror vil koste veldig lite, og som kan gjøre stor forskjell for millioner av små kyllinger. Jeg har selvfølgelig sørget for at de ansvarlige politikerne får høre om dette. Vi har sendt boka til medlemmene av Stortingets næringskomite som nå behandler regjeringens dyrevelferdsmelding. I tillegg har jeg levert et skriftlig innspill i en høringsrunde komiteen inviterte til.
PS. Bildet viser bokas hovedperson Silvia, og meg, da. Silvia er en veldig flink hønemor og har hatt to kull med kyllinger.
LA KYLLINGENE FÅ SOVE!
Fuglene som brukes i produksjon av egg og kyllingkjøtt, kan med noen enkle grep få en bedre start på livet. Det handler om å gi dem mørke og varme steder hvor de kan gå for å sove trygt.
Når høns formerer seg naturlig, er det hønemor selv som ruger (varmer) eggene. Deretter passer hun på den lille kyllingflokken sin. Hun fortsetter å varme avkommet regelmessig gjennom de første leveukene. Da sover de trygt i mørket under hennes kropp og vinger. Det er et flott syn hvordan moren tar seg av de små. Jeg har oppplevd det flere ganger hjemme.
I dag vokser de aller fleste kyllinger opp på en annen måte. Rugemaskinen kom til Norge allerede mot slutten av 1800-tallet. Småkyllingene som skal bli til kyllingkjøtt eller eggleggende høner, produseres på såkalte rugerier. Dette er fuglefabrikker som leverer millioner av dunete kyllinger i året. De nyklekte kyllingene transporteres så med lastebil til fjøsene der de skal vokse opp i store grupper.
En naturlig oppvekst med hønemor er dessverre uaktuelt for kylling- og eggnæringen av økonomiske grunner. Desto viktigere er det å stelle så godt som mulig med de foreldreløse kyllingene. I arbeidet med den aktuelle boka Et høneliv har jeg blitt slått av en stor mangel ved oppvekstmiljøet til norske kyllinger.
Kyllinger som vokser opp uten mor, trenger et alternativt hvilested. Gjennom de siste 20 årene har forskere i Danmark, Sverige og andre land dokumentert at kyllingene setter pris på hvilestasjoner med egen varmekilde og gardiner som holder lyset ute. Der finner de roen og sover bedre. Tilgangen til et passende sted å trekke seg tilbake gjør at de kyllingene som vil hvile, ikke blir forstyrret eller plaget av andre kyllinger som er våkne og aktive på samme tid.
«Dark brooders» kalles slike stasjoner på engelsk. Det finnes visst ikke noe norsk ord for dem ennå. Kyllinger som har tilgang til denne formen for morser¬statninger i oppveksten, blir tryggere og roligere også senere i livet. De er mindre utsatt for å begynne å plage hverandre som voksne. Forskere som har studert saken, er forundret over at det er få oppdrettere som følger opp. Tiltaket burde være økonomisk gjennomførbart. Utstyret vil jo koste litt penger og kreve arbeid med montering og renhold, men til gjengjeld kan man spare på fyringsutgiftene. Har alle kyllingene tilgang til slike stasjoner hvor de får varme seg, kan man senke lufttemperaturen i fjøset. Nå varmes hele fjøsrommet opp til 34 grader i starten når kyllingene kommer.
Mangelen på passende utstyr fra leverandørene av fjøsinnredning kan være en grunn til at løsningen ikke tas i bruk. Etter min mening bør fjærfenæringen her hjemme begynne å jobbe med praktiske løsninger snarest. Myndighetene bør pålegge dem å gjøre det. For det er vel ikke noe urimelig velferdskrav at morløse kyllinger får tilgang til et mørkt og varmt soverom som de kan bruke når de trenger det?
Nyhetene domineres av utenrikspolitikk nå – det skulle også bare mangle. Men her kommer litt om et helt annet politisk spørsmål, nemlig dyrevelferd. Akkurat nå behandler Stortinget nemlig en stor sak om helse og trivsel for alle slags husdyr. Gjennom arbeidet med boka ET HØNELIV har jeg gjort meg opp noen meninger om hva som bør gjøres for å bedre kårene til kyllingene vi spiser og hønene som legger eggene i eggekartongen.
Noen slike tiltak kan være vanskelige å få gjennomslag fordi de er kostbare. Nedenfor kan du lese om en forbedring som jeg tror vil koste veldig lite, og som kan gjøre stor forskjell for millioner av små kyllinger. Jeg har selvfølgelig sørget for at de ansvarlige politikerne får høre om dette. Vi har sendt boka til medlemmene av Stortingets næringskomite som nå behandler regjeringens dyrevelferdsmelding. I tillegg har jeg levert et skriftlig innspill i en høringsrunde komiteen inviterte til.
PS. Bildet viser bokas hovedperson Silvia, og meg, da. Silvia er en veldig flink hønemor og har hatt to kull med kyllinger.
LA KYLLINGENE FÅ SOVE!
Fuglene som brukes i produksjon av egg og kyllingkjøtt, kan med noen enkle grep få en bedre start på livet. Det handler om å gi de små kyllingene mørke og varme steder hvor de kan gå for å sove trygt.
Når høns formerer seg naturlig, er det hønemor selv som ruger (varmer) eggene. Deretter passer hun på den lille kyllingflokken sin. Hun fortsetter å varme avkommet regelmessig gjennom de første leveukene. Da sover de trygt i mørket under hennes kropp og vinger. Det er et flott syn hvordan moren tar seg av de små. Jeg har oppplevd det flere ganger hjemme.
I dag vokser de aller fleste kyllinger opp på en annen måte. Rugemaskinen kom til Norge allerede mot slutten av 1800-tallet. Småkyllingene som skal bli til kyllingkjøtt eller eggleggende høner, produseres på såkalte rugerier. Dette er fuglefabrikker som leverer millioner av dunete kyllinger i året. De nyklekte kyllingene transporteres så med lastebil til fjøsene der de skal vokse opp i store grupper.
En naturlig oppvekst med hønemor er dessverre uaktuelt for kylling- og eggnæringen av økonomiske grunner. Desto viktigere er det å stelle så godt som mulig med de foreldreløse kyllingene. I arbeidet med den aktuelle boka Et høneliv har jeg blitt slått av en stor mangel ved oppvekstmiljøet til norske kyllinger.
Kyllinger som vokser opp uten mor, trenger et alternativt hvilested. Gjennom de siste 20 årene har forskere i Danmark, Sverige og andre land dokumentert at kyllingene setter pris på hvilestasjoner med egen varmekilde og gardiner som holder lyset ute. Der finner de roen og sover bedre. Tilgangen til et passende sted å trekke seg tilbake gjør at de kyllingene som vil hvile, ikke blir forstyrret eller plaget av andre kyllinger som er våkne og aktive på samme tid.
«Dark brooders» kalles slike stasjoner på engelsk. Det finnes visst ikke noe norsk ord for dem ennå. Kyllinger som har tilgang til denne formen for morser¬statninger i oppveksten, blir tryggere og roligere også senere i livet. De er mindre utsatt for å begynne å plage hverandre som voksne. Forskere som har studert saken, er forundret over at det er få oppdrettere som følger opp. Tiltaket burde være økonomisk gjennomførbart. Utstyret vil jo koste litt penger og kreve arbeid med montering og renhold, men til gjengjeld kan man spare på fyringsutgiftene. Har alle kyllingene tilgang til slike stasjoner hvor de får varme seg, kan man senke lufttemperaturen i fjøset. Nå varmes hele fjøsrommet opp til 34 grader i starten når kyllingene kommer.
Mangelen på passende utstyr fra leverandørene av fjøsinnredning kan være en grunn til at løsningen ikke tas i bruk. Etter min mening bør fjærfenæringen her hjemme begynne å jobbe med praktiske løsninger snarest. Myndighetene bør pålegge dem å gjøre det. For det er vel ikke noe urimelig velferdskrav at morløse kyllinger får tilgang til et mørkt og varmt soverom som de kan bruke når de trenger det?
Nyhetene domineres av utenrikspolitikk nå – det skulle også bare mangle. Men her kommer litt om et helt annet politisk spørsmål, nemlig dyrevelferd. Akkurat nå behandler Stortinget en stor sak om helse og trivsel for alle slags husdyr. Gjennom arbeidet med boka ET HØNELIV har jeg gjort meg opp noen meninger om hva som bør gjøres for å bedre kårene til kyllingene vi spiser og hønene som legger eggene i eggekartongen.
Noen slike tiltak kan være vanskelige å få gjennomslag fordi de er kostbare. Nedenfor kan du lese om en forbedring som jeg tror vil koste veldig lite, og som kan gjøre stor forskjell for millioner av små kyllinger. Jeg har selvfølgelig sørget for at de ansvarlige politikerne får høre om dette. Vi har sendt boka til medlemmene av Stortingets næringskomite som nå behandler regjeringens dyrevelferdsmelding. I tillegg har jeg levert et skriftlig innspill i en høringsrunde komiteen inviterte til.
PS. Bildet viser bokas hovedperson Silvia, og meg, da. Silvia er en veldig flink hønemor og har hatt to kull med kyllinger.
LA KYLLINGENE FÅ SOVE!
Fuglene som brukes i produksjon av egg og kyllingkjøtt, kan med noen enkle grep få en bedre start på livet. Det handler om å gi de små kyllingene mørke og varme steder hvor de kan gå for å sove trygt.
Når høns formerer seg naturlig, er det hønemor selv som ruger (varmer) eggene. Deretter passer hun på den lille kyllingflokken sin. Hun fortsetter å varme avkommet regelmessig gjennom de første leveukene. Da sover de trygt i mørket under hennes kropp og vinger. Det er et flott syn hvordan moren tar seg av de små. Jeg har oppplevd det flere ganger hjemme.
I dag vokser de aller fleste kyllinger opp på en annen måte. Rugemaskinen kom til Norge allerede mot slutten av 1800-tallet. Småkyllingene som skal bli til kyllingkjøtt eller eggleggende høner, produseres på såkalte rugerier. Dette er fuglefabrikker som leverer millioner av dunete kyllinger i året. De nyklekte kyllingene transporteres så med lastebil til fjøsene der de skal vokse opp i store grupper.
En naturlig oppvekst med hønemor er dessverre uaktuelt for kylling- og eggnæringen av økonomiske grunner. Desto viktigere er det å stelle så godt som mulig med de foreldreløse kyllingene. I arbeidet med den aktuelle boka Et høneliv har jeg blitt slått av en stor mangel ved oppvekstmiljøet til norske kyllinger.
Kyllinger som vokser opp uten mor, trenger et alternativt hvilested. Gjennom de siste 20 årene har forskere i Danmark, Sverige og andre land dokumentert at kyllingene setter pris på hvilestasjoner med egen varmekilde og gardiner som holder lyset ute. Der finner de roen og sover bedre. Tilgangen til et passende sted å trekke seg tilbake gjør at de kyllingene som vil hvile, ikke blir forstyrret eller plaget av andre kyllinger som er våkne og aktive på samme tid.
«Dark brooders» kalles slike stasjoner på engelsk. Det finnes visst ikke noe norsk ord for dem ennå. Kyllinger som har tilgang til denne formen for morser¬statninger i oppveksten, blir tryggere og roligere også senere i livet. De er mindre utsatt for å begynne å plage hverandre som voksne. Forskere som har studert saken, er forundret over at det er få oppdrettere som følger opp. Tiltaket burde være økonomisk gjennomførbart. Utstyret vil jo koste litt penger og kreve arbeid med montering og renhold, men til gjengjeld kan man spare på fyringsutgiftene. Har alle kyllingene tilgang til slike stasjoner hvor de får varme seg, kan man senke lufttemperaturen i fjøset. Nå varmes hele fjøsrommet opp til 34 grader i starten når kyllingene kommer.
Mangelen på passende utstyr fra leverandørene av fjøsinnredning kan være en grunn til at løsningen ikke tas i bruk. Etter min mening bør fjærfenæringen her hjemme begynne å jobbe med praktiske løsninger snarest. Myndighetene bør pålegge dem å gjøre det. For det er vel ikke noe urimelig velferdskrav at morløse kyllinger får tilgang til et mørkt og varmt soverom som de kan bruke når de trenger det?
