Drep gullungene, heter det om skrivearbeid, og her sitter jeg og vurderer grusomme kutt mitt eget manus til boka Insektene i hagen, som kommer ut til våren.
Gullungen som gir meg kvaler i dag heter hvitbåndet humleblomsterflue. Spesielt søt er den vel ikke. Jeg er nå glad i den likevel.
På bildet ser du en hvitbåndet humleblomsterflue som jeg fanget da den satt og forsynte seg med nektar eller pollen fra en blomst i hagen. Larvene dens lever i vepsebol. Den voksne hunnen må derfor oppsøke de mest fryktinngytende insektene på våre trakter, gul- og svartstripete stikkevepser som jordveps og tyskveps, og ta seg inn i bolet deres for å legge egg. Hjemme hos vepsene står flere vakter som regel klare ved inngangen, for å drepe inntrengere med giftbrodden og de kraftige kjevene. Normalt viser de ingen nåde. Når den hvitbåndete humlefluen kommer, er det derimot som om vepsene blir forhekset. Fluemor kan bare spasere forbi vaktene. Heller ikke vepser på vei til eller fra, eller de som er travle med å stelle larvene inne i bolet, bryr seg stort om den ubudne gjesten. Tilsynelatende er det et eller annet usynlig signal hun gir fra seg, som roer ned vepsene. Kanskje er det snakk om en bestemt kjemisk forbindelse. Ingen vet.
Det er en god historie, synes jeg. Men så passer den visst ikke helt inn i sammenhengen i bokmanuset. Det er rett og slett for mange slike gode historier om insektene i hagen, til å få med alle sammen.
Ukas dyr: Gjøkhumle
Rettelse: Jeg trodde denne humla fra hagen vår var en veldig sjelden kløverhumle, og skrev her om dagen at jeg hadde fått det bekreftet ut fra bildene. Nå er dyret undersøkt nærmere av folk som har greie på humler, og det viser seg at det er snakk om en hann av åkergjøkhumle med litt uvanlige fargetegninger. Den sikreste metoden for å artsbestemme hannhumler er visst å se på kjønnsorganene deres i mikroskop!
Åkergjøkhumle er ikke spesielt sjelden. Men gjøkhumlene er litt fascinerende. De formerer seg ved å legge eggene sine i andre humlers reir, omtrent som gjøken gjør med andre fugler. Det finnes flere gjøkhumlearter, og hver av dem er spesialist i å utnytte én annen humleart.
I hagen vår kryr det av mange slags humler, både gjøker og ikke-gjøker! De setter tydeligvis pris på at vi er litt trege med gressklipperen så kløveren får en sjanse til å blomstre, og at vi har masse bergmynte som også har godt med nektar å tilby insektene. I sommer har jeg og ungene forsøkt å identifisere humleartene ved hjelp av denne fine humleplakaten som vi har skrevet ut. Det er ikke så lett, men man blir i hvert fall oppmerksom på hvor mange forskjellige humlearter det er som surrer omkring.
PS. Trikset for å få fine bilder av insekter og eddekopper er forresten å fange dem i en boks eller noe sånt, som du putter i kjøleskapet i noen minutter! De dør ikke, men blir veldig trege. Når du plasserer dyret tilbake der du fant det, blir det sittende stille en stund før det kvikner til.
Åkergjøkhumle er ikke spesielt sjelden. Men gjøkhumlene er litt fascinerende. De formerer seg ved å legge eggene sine i andre humlers reir, omtrent som gjøken gjør med andre fugler. Det finnes flere gjøkhumlearter, og hver av dem er spesialist i å utnytte én annen humleart.
 |
| Foto: Andreas Tjernshaugen |
 |
| Foto: Andreas Tjernshaugen © |
 |
| Foto: Andreas Tjernshaugen © |
PS. Trikset for å få fine bilder av insekter og eddekopper er forresten å fange dem i en boks eller noe sånt, som du putter i kjøleskapet i noen minutter! De dør ikke, men blir veldig trege. Når du plasserer dyret tilbake der du fant det, blir det sittende stille en stund før det kvikner til.