Jeg går og smiler for meg selv fordi et tomt sneglehus i akvariet mitt er fylt av fiskeyngel, som har begynt å våge seg noen centimeter ut på sandbunnen utenfor. I sneglehusene vegg i vegg bor henholdsvis moren og faren til fiskeungene. Naboene noen sneglehus bortenfor får under ingen omstendighet lov til å nærme seg familiens lille territorium.
I filmen nedenfor (som jeg tok opp i dag) ser du foreldrene, med en nabo i bakgrunnen. I åpningen til det store hvite sneglehuset i forgrunnen kan du innimellom skimte at en yngel rører seg. Under filmen har jeg litt mer å fortelle om disse fiskene og om akvariehobbyen.
For litt over ti år siden fikk jeg meg akvarium igjen, og vendte tilbake til en hobby jeg var oppslukt av som barn og gjennom de første tenårene. Snart ballet det på seg. Jeg hadde en vegg dekket med reoler med akvarier i, og jeg skrev Akvarieboka for barn.
De siste årene har jeg trappet ned på antallet akvarier for å frigjøre tid til andre interesser, og tidligere i år prøvde jeg å slutte helt. Det varte noen uker… Så falt jeg for fristelsen og satte opp et lite akvarium igjen. Fiskene jeg skaffet meg har ikke noe norsk navn. Det vitenskapelige navnet er Neolamprologus multifasciatus (multifasciatus betyr mangestripet).
De tilhører ciklidene, en familie av ferskvannsfisker som særlig finnes i tropiske strøk i Afrika og Amerika. Ciklidene er kjent for at foreldrene gjør en stor innsats med å pleie yngelen, i motsetning til de fleste fisker som lar egg og unger klare seg selv. Arten Neolamprologus multifasciatus kommer fra den store Tanganyika-sjøen i Afrika. Her finnes et veldig mangfold av ciklider, kanskje 300 arter. De har utviklet seg her gjennom mer enn 12 millioner år.
Neolamprologus multifasciatus er en av flere ciklider i Tanganyika-sjøen som bor i sneglehus. På store flater med sand- og mudderbunn er sneglehus de eneste gjemmestedene. Neolamprologus multifasciatus er veldig små fisker,kanskje verdens minste ciklide-art. Hannene blir opptil 4,5 cm lange, hunnene bare 3,5 cm. Hver fisk holder seg bestandig nær sitt eget sneglehus, og piler mot det hvis en fare truer. De legger også eggene i sneglehus. Ungene holder seg den første tiden inne på det lille territoriet til foreldrene.
Det er alltid spennende å oppleve at fiskene yngler. Det ser ut til at denne arten er litt mer passive foreldre enn andre ciklider jeg har hatt, de gjeter ikke ungene rundt eller plukker dem opp med munnen. Nå er jeg spent på hvordan den nye generasjonen vil klare seg. Jeg fôrer både de voksne og ungene med nyklekket artemia, en slags ørsmå krepsdyrlarver som jeg klekker fra egg man får kjøpt. På filmen ovenfor er fiskene opptatt med å spise artemia (som er så små at de er vanskelige å se på filmen).
Jeg fant forresten en flott filmsnutt på YouTube som viser Neolamprologus multifasciatus i sitt naturlige habitat i Tanganyika-sjøen. Litt uti den filmen kan du se hvordan alle sammen trekker seg tilbake til sneglehusene når noen større fisker passerer.
