Amerikanernes månelanding legges på is

Ikke den ordentlige månelandingen, altså, men CO2-rensingen. I hvert fall det som var selve flaggskipet i president Bushs teknologisatsing: Futuregen-prosjektet som ble annonsert med brask og bram i 2003. Demonstrasjonsanlegget skulle bygges i samarbeid med industrien. Det skulle levere elektrisitet og hydrogen fra kull - med minimale CO2-utslipp. Nå sier amerikanske myndigheter at det ble for dyrt. Noen er sinte, andre har vært skeptiske til prosjektet lenge.

Industrialliansen som vil bygge kraftverket har i all hast tilbudt seg å "restrukturere" prosjektet og ta en større del av regningen selv. Vi får se hva det ender med.

Kanskje Jens Stoltenberg kommer først til månen likevel? Hjemme i Norge mener Greenpeace og FrP at regjeringen bør droppe rensingen av gasskraftverket på Kårstø. Stoltenberg selv er neppe uenig, han ville nok helst nøye seg med Mongstad - om regjeringspartnerne lot ham få lov. Jeg forklarte hvorfor i boka om gasskraftsaken.

Forresten. Den som virkelig lurer på hva som rører seg i USA når det gjelder CO2-rensing, bør lese denne lange og interessante artikkelen i New York Times.

Kullkraft og CO2-rensing

NRK radios utmerkede forskningsmagasin Verdt å vite hadde onsdag et langt innslag om kullkraft og CO2-rensing. Reporter Torstein Paulsen har besøkt det tyske kullkraftverket Schwarze Pumpe hvor det svenske kraftselskapet Vattenfall skal prøve ut CO2-fjerning fra kullkraft. Mot slutten av innslaget kommer undertegnede kommer inn for å kommentere. Noen bilder fra kullkraftverket og kullgruvedriften har NRK lagt ut her.

Gasskraft og kinderegg

Satsingen på CO2-rensing skulle få slutt på gasskraftstriden, og ble lansert som et kinderegg: Løsningen på flere problemer som skulle gjøre alle fornøyd. I stedet har resultatet blitt gjentatte politiske bikkjeslagsmål. Hva var det som skjedde? I en kronikk som sto på trykk i Bergens Tidende torsdag i forrige uke, forsøkte jeg å svare. Du finner kronikkteksten her. Kronikken bygger på boka om gasskraftsaken.