Bilnytt!

I uka som gikk kom to viktige nyheter om CO2-utslipp fra biler her i USA. For det første vedtok Kongressen en ny energilov. Den pålegger bilbransjen betydelige reduksjoner i bilenes drivstofforbruk - de må altså selge litt mindre bensinslukende biler i årene som kommer. I tillegg skal bruken av biodrivstoff trappes opp. Den andre store nyheten var at forurensninstilsynet EPA avslo en søknad fra California og en rekke andre delstater om å få innføre strengere og tidligere krav til CO2-utslipp fra nye biler. Les mer hos New York Times her og her. Jeg skrev litt om Californias planer tidligere.

Bush-administrasjonen og EPA begrunnet avslaget til California & co med at kravene i den nye, føderale energiloven burde gjelde likt i hele landet, slik også Aftenposten rapporterer. Men det er en annen sammenheng mellom de to forslagene. Den amerikanske bilbransjen, og deres støttespillere i Kongressen, ga til slutt opp sin motstand mot energiloven, slik NY Times rapporterer. En viktig grunn var nok frykten for strengere krav i enkelte delstater - man håpet at den føderale loven ville stanse statenes framstøt. Denne mekanismen er verdt å være oppmerksom på, fordi den også har betydning for diskusjonen om en bredere klimapolitikk for USA. Planene om egne, regionale kvotesystemer for klimagasser på øst- og vestkysten kan få kullkraftbransjen og industrien for øvrig til å foretrekke en nasjonal klimapolitikk som er mer forutsigbar og oversiktlig. En slik nasjonal klimapolitikk er en viktig forutsetning for at USA etter hvert kan slutte seg til en bindende, internasjonal klimaavtale.

For godt til å være sant...

Jeg var visst litt raskt ute med den forrige meldingen: Ved nærmere ettersyn kan man ikke lese hele kapittelet likevel - de har tatt ut noen sider man ikke får lese på nett. Så da må man likevel betale en temmelig stiv pris for å lese boka!

Rådyr fagbok - helt gratis

Tidligere i år kom det ut en bok om europeisk klimapolitikk, hvor jeg har bidratt med et kapittel om norske miljøorganisasjoners påvirkningsstrategier. Boka koster så mye at det er flaut - på Bokkilden skal de for eksempel ha kr. 1650,- !!! Da er vel $165 på Amazon en bedre deal, men dyrt blir det okke som. Her har du en billigere løsning: På Google Book Search kan du lese kapittelet mitt - og resten av boka - helt gratis! Som medlem av Norsk faglitterær forfatterforening burde jeg muligens være skeptisk, men jeg er litt glad for at folk kan lese det jeg har skrevet også. Det står at forlaget har godkjent publiseringen.

Seier for Arnold i dag

California har lenge ønsket å stille krav til CO2-utslippene fra nye biler som selges i staten. Tiltaket støttes både av den republikanske guvernør Swartzenegger og demokratene som har flertall i delstatsforsamlingen. Nå er ett av hindrene for gjennomføring ryddet av veien: Et søksmål fra bilindustrien, som hevdet de nye reglene stred mot føderal lovgivning, ble i dag avvist av retten skriver USA Today. Se også omtalen i San Francisco Chronicle. Men fortsatt venter myndighetene i California på et nødvendig klarsignal fra det amerikanske forurensningstilsynet, EPA.

Interessen for mer miljøvennlige biler gir seg uansett tydelige utslag ute på gatene. Toyota Prius - en hybrid med både el- og bensinmotor - er den bilmodellen som setter sterkest preg på bybildet her i miljøbevisste Berkeley. Som et synlig tegn på myndighetenes entusiasme har alle Priusene et gult klistremerke som viser at de har automtisk tilgang til "carpool lanes" - kjørefiler som ellers er forbeholdt biler med flere passasjerer.

Aktivistisk universitet


Det er jo i Oslo og på Bali ting skjer på klimafronten akkurat nå, men jeg er i California. Fram til sommeren skal jeg være gjesteforsker i Berkeley. Universitetet her har sterke tradisjoner for studentopprør og aktivisme siden 60-tallet, og noen holder dem fortsatt i hevd. En heller aparte gruppe har bosatt seg mer eller mindre permanent oppe i tretoppene i et lite skogholt på universitetsplassen. De protesterermot at trærne skal hogges for å gi plass til et nytt idrettsanlegg. De ivrigste har vært tretoppboere i et år nå! En del av begrunnelsen skal være at det kanskje er en gammel indiansk gravplass på stedet, men det er omstridt. Ellers setter de saken i en større miljøpolitisk sammenheng som er vanskelig å få tak i. Spør du meg er det litt trist at unge idealister bruker et år av livet sitt på å verne en liten park på universitetsområdet. Verden har jo en del andre problemer å stri med.

Andre tar fatt i spørsmål med mer substans, og protesterer mot et nytt forskningsinstitutt her som skal studere metoder for å framstille biodrivstoff. Energy Biosciences Institute, som det heter, er finansiert av oljeselskapet BP - visstnok gjennom den største enkeltbevilgningen fra et industriselskap til et universitetsprosjekt noensinne. Noen protesterer fordi de er mot satsingen på biodrivstoff - andre fordi de er skeptiske til at store selskaper får innflytelse over universitetsforskningen. Grafittien over antyder jo det siste. På onsdag skal jeg intervjue sjefen for det nye instituttet for magasinet Klima, så interesserte får lese mer etter hvert.

Kullkraft og CO2-rensing

NRK radios utmerkede forskningsmagasin Verdt å vite hadde onsdag et langt innslag om kullkraft og CO2-rensing. Reporter Torstein Paulsen har besøkt det tyske kullkraftverket Schwarze Pumpe hvor det svenske kraftselskapet Vattenfall skal prøve ut CO2-fjerning fra kullkraft. Mot slutten av innslaget kommer undertegnede kommer inn for å kommentere. Noen bilder fra kullkraftverket og kullgruvedriften har NRK lagt ut her.

Overdreven markedstro

Den som regel reflekterte kommentatoren Frank Rossavik i BT har latt seg besnære av markedets muligheter og næringslivets egeninnsats i kampen mot klimaendringene. Han skriver at "politiske prosesser er langsomme og usikre - og politikernes rekkevidde begrenset. Derimot er det ingen grenser for verken fart, effektivitet eller rekkevidde hvis sjefene for verdens avanserte selskap øyner profitt". Rossavik har rett i at markedet kan bidra. Men dessverre snur han situasjonen på hodet: "For markedsaktørene handler det ikke bare om å sno seg unna avgifter og andre restriksjoner. Den slags setter prosesser i gang. Mest interessant er den neste fasen, når bedriftene opptrer miljøvennlig frivillig for å bedre sitt omdømme - og for å tjene penger på det. Den fasen kan redde kloden." En mer edruelig analyse av potensialet for frivillig miljøinnsats fra næringslivet - som i Berkeley-professor David Vogel's utmerkede bok "The Market for Virtue" - tilsier at frivillig innsats for miljøet av hensyn til omdømmet får oss et lite stykke, men ikke lenger. Markedet for gode gjerninger finnes, men det er ikke så veldig stort. Skal vi løse et så stort problem som klimaendringene, er det politiske bestemte reguleringer - avgifter og andre restriksjoner, altså - som er veien å gå. Det er de som for alvor loser markedets og næringslivets kreativitet i riktig retning - mot løsninger som monner, ikke bare fasadepynt. Langsomme og usikre er de politiske prosessene. Men uunnværlige.

Metanmakten Norge

Fin anmeldelse av gasskraft-boka i Klassekampen i dag: "Eit viktig bidrag til historia om det moderne Norge", skriver Gudmund Skjeldal (på papir, ikke på nett). Ellers er undertegnede oppslukt av forskning på oljeselskapenes klimastrategier og får ikke blogget stort om dagen. Men fra november! Da er jeg gjesteforsker i California fram til sommeren, og lover reisebrev om klima- og miljøpolitikk i Arnold- og George W.-land.

Anmeldelser av boka om gasskraftsaken

Ny Tid har en anmeldelse i dag (bare på papir, dessverre). "Forfatteren er god når han beskriver den politiske kampen om gasskraftverkene, og aller best når han beskriver motstanden. Den kjenner han til fingertuppene. Det jeg savner er en utfyping av økonomien i gasskraft" skriver Kjell Rønningsbakk. I magasinet Klima skriver Elin Lerum Boasson: "Gasskraft – tjue års klimakamp er den norske gasskraftkampens historiebok". Les resten av anmeldelsen her.

Gasskraft og kinderegg

Satsingen på CO2-rensing skulle få slutt på gasskraftstriden, og ble lansert som et kinderegg: Løsningen på flere problemer som skulle gjøre alle fornøyd. I stedet har resultatet blitt gjentatte politiske bikkjeslagsmål. Hva var det som skjedde? I en kronikk som sto på trykk i Bergens Tidende torsdag i forrige uke, forsøkte jeg å svare. Du finner kronikkteksten her. Kronikken bygger på boka om gasskraftsaken.