Ukas dyr: Løve

Foto: Andreas Tjernshaugen
Tusenvis av nordmenn har oppdaget det før meg, men likevel: Det er spennende å kjøre bil med løver like ved siden av. Selv om det skjer blant danske furutrær. 

Det var fôringsdag i Løveparken i Givskud Zoo i dag og den største hannen og hunnen lå under et tre og voktet på dyrekadaveret de hadde fått. Buskaset var for tett til at jeg fikk gode bilder av dem. De yngre dyra var lettere å se. De lå enten i terrenget rundt og ventet på tur, eller streifet omkring.

Løvinnen på de to øverste bildene viste sterk interesse for sikkerhetsslusen vi kjørte inn gjennom...

For min del ble besøket i Løveparken høydepunktet på Danmarksferien (andre i familien vil nok holde en knapp på Legoland og svømmebasseng).  

Derfor kårer jeg løven til ukas dyr! Det skjer i knivskarp konkurranse med svarthalsdykkeren. En nydelig fugl som jeg aldri har sett før. Nær utløpet til Vejle Å fikk jeg øye på to familier med småunger. Dykkerne er vakre fugler, og et veldig søtt trekk er at de voksne frakter ungene på ryggen. 


Redd gaupa vår!

Det kommer stadig rapporter om folk som ser gaupe på Nesodden. Etter hvert er det også flere som har fanget de flotte dyrene med kamera. Her er en filmsnutt av gaupe på besøk i en hage sentralt på Nesodden.

Dessverre har jeg ikke fått sett noen gaupe selv ennå, men jeg håper! Så mye rådyr som vanker utenfor huset vårt, bør sjansen være til stede.

Gaupe-entusiasten Harald Weedon-Fekjær har tatt initiativ til en underskriftsaksjon mot gaupejakt her i Follo. Argumentene i Haralds brev til kommunen og lokalavisen Amta er gode: Begrunnelsen for gaupejakt i Norge er å begrense konfliktene med sauenæringen. Her i Follo har vi ikke det problemet, og bør ta et skestra ansvar for å gi plass for dette flotte dyret. Gaupene er ikke farlige for mennesker, de bidrar til å holde den store rådyrbestanden vår i sjakk og de fleste som bor her er glade for muligheten til å oppleve gaupe i nærmiljøet.

Jeg har skrevet under og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Født til sjef?

For litt siden oppdaget jeg at akvariebøkene har gitt meg helt feil inntrykk av en av de vanligste akvariefiskene.

Palettciklider, noen fargerike og familiekjære små hissigpropper fra Nigeria og Kamerun, er blant favorittfiskene mine. I fjor skrev jeg litt om familielivet til palettciklidene i akvariet hjemme hos oss.

Kort etter dette døde familiefaren (jeg er redd kona hans bidro med aktiv plaging mot slutten), og enkefruen ble gitt til en dyrebutikk da ungene ble selvstendige. Ungfiskene har jeg fortsatt, de vokser fint til og har fått flotte fargetegninger.

Her om dagen oppdaget jeg en 14 år gammel vitenskapelig artikkel om ville palettciklider som ga meg litt hakeslipp (strengt tatt handler artikkelen om viltfangede fisker observert i et gigantisk akvarium på 6000 liter). Den første overraskelsen var at slett ikke alle ville palettciklider lever i kjernefamilier hvor to foreldre passer barn sammen, slik man gjerne ser i hjemmeakvarier. Enkelte hanner etablerer harem med flere hunner - og dessuten to-tre andre hanner som får lov til å slå seg til innenfor reviret. Disse underlegne hjelperhannene gjør en stor innsats for å forsvare reviret og haremet mot rovfisk og konkurrerende hanner. Til gjengjeld får hver av dem sjansen til å bli fedre til en liten andel av yngelen som oppfostres der. De fleste småtassene er likevel avkom etter sjefen sjøl.

Så langt ble jeg bare litt overrasket. Mer forbløffende var det å lære at det kun er palettciklide-hanner med røde gjellelokk og rød strupe som etablerer harem! De underlegne hjelper-hannene, derimot, har alltid gule gjellelokk og gul strupe (også disse kan ha rød mage). De forskjellige fargevariantene blant palett-hannene er altså ikke bare geografiske eller tilfeldige variasjoner slik akvariebøkene gir inntrykk av.

Disse fargetegningene viser seg lenge før fiskene er store nok til å etablere territorier, og forandres ikke senere. Forskerne tar det som tegn på at det sannsynligvis er genetisk bestemt hvilken av typene en hannfisk tilhører. Født sånn, ikke blitt sånn, altså. Begge sortene palett-hanner kan foresten danne varige parforhold med en enkelt hunnfisk. Men der det oppstår haremliv har de altså forskjellige, antakelig medfødte roller.

Jeg måtte selvsagt sjekke palett-ungdommene i mitt eget akvarium. Det viser seg at begge fargevarianter er representert blant hannene! Det er litt overraskende, for observasjonene som gjengis i artikkelen fra 1997 tyder på at det kun er hanner av den røde fargevarianten som får røde sønner. Men bildene av den avdøde faren til mine ungfisker viser bestemt gule gjellelokk og lys strupe.

Nå spekulerer jeg - kanskje det lar seg gjøre å etablere et slikt palettciklide-harem i et romslig akvarium? Altså med en rødstrupe-hann, noen hunner og et par gulstrupehanner? Det hadde vært morsomt å prøve.

Det er forresten ikke sikkert at palettciklidene man får kjøpt i dyrebutikker viser akkurat samme adferd som de viltfangede fiskene forskerne studerte. De fleste av butikkfiskene stammer fra svært mange generasjoner av akvariefisker, og instinktene kan ha blitt påvirket av generasjoner med kunstig utvalg. Oppdretterne har neppe vært oppmerksomme på at fargetegningene har så tett sammenheng med fiskenes adferd, i hvert fall ikke før de siste årene. Hvis avlsdyrene har blitt valgt ut etter fargetegninger, kan det kanskje tenkes at man ufrivillig har avlet fram spesielle adferdstrekk?




Økorock...?

De nørske arrangørene av kampanjen Earth Hour har lagt ut et par Spotify-spillelister de foreslår som lydspor til timen i mørket. Den symbolske markeringen for jordas klima skjer verden over lørdag 26. mars.

Jeg må innrømme at nyheten fikk meg til å grøsse litt. Sist jeg hørte klimamusikk var det radbrekkingen av Midnight Oil's "Beds are burning" som ble lansert som kampanjesang av miljøaktivister foran toppmøtet i København i 2009. Sikkert velment, men musikken var ordentlig fæl synes jeg.

Men spillelista med "økorock" er hyggelig nok, den, variabel men med en god del fint. Det er en metal-variant også. Ikke helt min kopp te.

Fint vinterbesøk


Denne satt utenfor vinduet mitt her om dagen. Fin, eller hva? Sidensvans er en av de flotteste fuglene man treffer i Norge synes jeg, og nå om vinteren er de ikke så sky heller. De kommer innom i små flokker nå og da for å spise bærene på noen busker i hagen vår. Et par bilder til her.

Klimaforhandlinger igjen

Da er det tid for den årlige runden med klimaforhandlinger på høyt nivå. Sammen med kollega Steffen Kallbekken har jeg skrevet litt om hva vi kan vente. Forventningene til møtet i Cancun, Mexico er ikke akkurat spent til bristepunktet. Selv skal jeg ikke færra dit, men betrakter det hele på trygg avstand fra iskalde Oslo.

Oppdatering om Californias klimapolitikk

Hovedbildet av valget i USA er selvsagt at republikanernes framgang ytterligere svekker Obamas sjanser til å få vedtatte en nasjonal klimalov som begrenser utslippene. Hvis du trenger å overbevises: dette er en tv-spot fra mannen som redder demokratenes flertall i Senatet. Demokrat fra kullstaten West Virginia, og ingen tilhenger av klimakvoter...

Jeg skrev tidligere om den spesielle situasjonen i California. Her har Proposition 23 blitt avvist av velgerne med klar margin. Målene for delstatens klimapolitikk ligger dermed fast. Demokraten Jerry Brown er valgt til å etterfølge Schwarzenegger som guvernør. Han har store ambisjoner i klimapolitikken.

Samtidig ser det ut til at velgerne har støttet Proposition 26, som gjør det vanskeligere å gjennomføre klimapolitikken i praksis. Hvor stor betydning dette får vil vise seg. Det blir spennende å følge klimapolitikken i California også i fortsettelsen.

California er viktig blant annet fordi den folkerike delstaten er et viktig miljøpolitisk forbilde. Kanskje enda viktigere er at en stor del av de private investeringene i nye, karbonfattige energiteknologier kommer fra investorer basert i California. Derfor er det sannsynlig at politiske signaler i den delstaten har en ekstra effekt på slike investeringer.

Fiskefamilielykke


Man bør som kjent sammenligne. Hvis du synes det virker strevsomt å passe dine to-tre barn, kan du for eksempel tenke på palettciklidene i akvariet hjemme hos oss. I motsetning til de fleste fisker er de gode foreldre og passer på avkommet (og deler ikke så verst likt på ansvaret). Dagen lang gjeter de sine sånn ca. 50-linger rundt på oppdagelsesferd og matjakt. Hver gang en ukonsentrert småtass forsvinner fra flokken blir han fanget med munnen av mamma eller pappa, og spyttet på plass midt i flokken. Ganske stress, kan jeg tenke meg, for det bor flere andre fisker i akvariet som avgjort kunne tenke seg å spise opp ungene deres. Bilder her. Akvariefotograferingen min er litt i startgropa, som man ser...

Viktig folkeavstemning om klima i California



Denne tv-annonsen med filregissør James Cameron (Avatar, Terminator, Titanic...) og guvernør Arnold Schwarzenegger oppfordrer folk i California til å stemme for å opprettholde delstatens ambisjoner i klimapolitikken. Utfallet av den kommende folkesvatemningen blir viktig langt utenfor delstatens grenser.

Når jeg snakker med folk som jobber med klimapolitikk - både i Norge og i andre land - er gjennomgangstonen svekket tro på tiltak som monner globalt. Det er to grunner: Først de magre resultatene fra klimatoppmøtet i København sent i 2009. Deretter havariet til forslaget om en nasjonal klimalov i den amerikanske Kongressen tidligere i år. Så lenge lite skjer i USA, er det vanskelig å få bevegelse på andre fronter i klimapolitikken.

Nå står et nytt, viktig slag om klimatiltak. På valgdagen 2. november skal velgerne i California ta stilling til et forslag om å sette delstatens relativt ambisiøse klimalov ut av spill inntil økonomien blir vesentlig bedre. Folkeavstemningen om Proposition 23 vil få betydning langt ut over Californias grenser. Blir forslaget vedtatt vil det ytterligere svekke moralen blant forkjemperne for strengere klimapolitikk, og ytterligere svekke motivasjonen hos næringslivet til å forberede seg på utslippskutt. Blir det avvist, vil det bidra til å styrke troen på at tiltak kan la seg gjennomføre.

Selv om velgerne følger rådet fra guvernøren og avviser Proposition 23, kan delstatens klimapolitikk få et skudd for baugen gjennom Proposition 26. Dette forslaget som også er oppe til folkeavstemning vil gjøre det vanskeligere for politikerne i delstaten å vedta nye skatter og avgifter. Konsekvensen kan bli at det blir langt vanskeligere å gjennomføre miljøtiltak, inkludert klimatiltak. Det kommer fram i en analyse fra University of California, Los Angeles.

Hektisk familieliv


Hvis du trodde det var en stor jobb å passe menneskebarn... så burde du kanskje prøve deg som blåmeis. Helt avsindig mange larver skal fanges hver dag mens ungene vokser. Stas med fuglekasse! Denne gangen var jeg så heldig at jeg var til stede da ungene skulle ut og fly for første gang. Bilder her.

Jeg gikk en tur i skogen

Det har ikke blitt tid til å skrive så mye her i det siste. Jeg tror bare det er å innse at det blir ganske sporadiske meldinger om "miljøpolitikk med mer" også i tiden som kommer.

Derfor tenkte jeg å la det skli ut og skrive litt om rene fritidsinteresser også - ting man kan skrive om på mer ukonsentrerte tider av døgnet! Nå er det så viselig innrettet at disse interessene stort sett handler om dyr og natur. Det har jo litt med miljøpolitikk å gjøre, i hvert fall indirekte.

Nå om sommeren er jeg ganske entusiastisk fuglekikker. Det er veldig morsomt. Anbefaler andre å skaffe seg en fuglebok og en liten kikkert! Du vil antakelig bli forbauset over hvor mange slags fjærkre som flakser og kvitrer i nærmiljøet ditt. Og hvor fine mange av dem er.

Hvis du registrerer observasjonene dine på www.artsobservasjoner.no gjør du dessuten en liten innsats for å gi bedre kunnskapsgrunnlag for naturforvaltning. Har du konkurranseinstinkt vil du ha glede av funksjonen "krysseligaen" hvor det gjelder å se flest mulig arter. Her er min personlige artsliste: http://artsobservasjoner.no/fugler/listor/listor_artlista.asp?personid=12283

De øverste oppføringene kom etter tre fine kveldstimer ved Østensjøvannet for et par dager siden.

Hva skjer i København?

I siste utgave av magasinet Klima har jeg en artikkel om viktige spørsmål på klimamøtet i København. Siden jeg skrev den har det kommet viktige utspill fra de store u-landene om frivillige, nasjonale klimamål. Ellers bør den gi en grei oversikt over hovedsaker på møtet.

Bloggpause

Det vil skje lite på denne siden i hvert fall fram til mai. Jeg må konsentrere meg om å fullføre doktoravhandlingen. I mellomtiden kan jeg nok en gang anbefale den amerikanske miljøbloggen Dot Earth.

Forsetter - og raketter

Som mange andre opererer jeg med nyttårsforsetter. Noen er helt private av typen bli sunnere, oppføre seg bedre, osv. Her holder jeg meg til de som har i hvert fall litt å gjøre med tema for denne bloggen ("miljøpolitikk mm."...).

I 2009 er det viktigste i den kategorien å fullføre doktorgraden. Etter planen leverer jeg avhandlingen i sosiologi til Universitetet i Oslo i løpet av april. Tema er kort sagt politikken omkring såkalt CO2-rensing. Akkurat nå skriver jeg på en analyse av hvorfor oljeselskapene har engasjert seg i å utvikle CO2-rensing som klimastrategi.

Det skal bli godt å bli ferdig! Temaet er både aktuelt og interessant - men veien fram til en ferdig forskningspublikasjon er ofte såpass lang, omstendelig og pirkete at selv de av oss som med åpne øyne har valgt seg til slikt arbeid rekker å bli litt lei før man er i mål. Ett symptom på nettopp det er hyppigere blogginnlegg i en periode hvor jeg strengt tatt burde konsentrere meg ganske ensidig om doktorgradsarbeidet... Nåja. Forhåpentligvis får jeg disputere i løpet av året som kommer.

Mitt andre jobbrelaterte forsett er å bli mer aktiv i offentlig debatt om klimaproblemet og miljøpolitikk - vel å merke etter at avhandlingen er levert. Jeg gleder meg til å ha mer tid til å formidle og debattere. Så får heller noen andre bli professor før de er 40.

Til sist har jeg noen forsetter om å leve litt mer miljøvennlig. Jeg har tenkt å sløse mindre med strømmen. Jeg tror det mest effektive jeg kan gjøre er å endelig få byttet ut vinduene i rekkehuset vårt fra 1969 (det er nok også lønnsomt i kroner og øre, det er bare så mange sånne smarte ting man burde ha gjort...). Og så har jeg som nylig nevnt tenkt å spise litt grønnere. Jeg planlegger dessuten å slutte opp om kampanjen Earth Hour i mars, og jeg skal prøve å få folk jeg kjenner til å gjøre det samme.

Ønsker godt nytt år med denne videosnutten som jeg tok opp fra verandaen i Berkeley, California sist nyttårsaften. Filmen beviser det en gang for alle: Offentlig kan være mye, mye bedre enn privat...

God jul - og noen spørsmål om det nye året

Julestemningen kommer sigende tross tøværet. Mens jeg gleder meg til feiringen og prøver å få huset i noenlunde presentabel stand, tenker jeg på hva 2009 kommer til å bringe på klimafronten. Dette er jeg spent på:
- Vil Obama greie å skape en "forandring vi kan tro på" i amerikansk klima- og energipolitikk?
- Blir det noe av de fine ordene om å bruke krisepakker og tiltak mot finanskrisen til å sette fart i miljøtiltak og ren energi?
- Fører stortingsvalget til høsten til større eller mindre ambisjoner i klimapolitikken? Får FrP makt over saksfeltet til tross for nedturen i det siste, eller består situasjonen med dragkamp om klimapolitikken mellom ulike konstellasjoner blant de andre partiene?
- Hva vil den neste regjeringen gjøre med spørsmål som oljeboring utenfor Lofoten/Vesterålen, penger til utvikling av ren energiteknologi, og så videre?
- Lykkes verdens land i å bli enige om noen ny klimaavtale, en midlertidig avtale, eller i det minste en skisse til en ny klimaavtale - på toppmøtet i København mot slutten av 2009?

Hva tror du? Har du en spekulasjon, spådom eller forhåpning å dele om 2009, så legg gjerne inn en kommentar. Uansett: God jul!

Rislapper

Av og til blir jeg grepet av trangen til å gjøre noe med forurensingen jeg selv er med på å skape. Jeg kan dessverre ikke skryte av noen utpreget miljøvennlig livsstil. Men så mye som jeg leser om klimaendringer og andre miljøproblemer, føles det av og til som det er på tide å ordne i hvert fall litt opp i eget utslippsregnskap.

I dag ble resultatet rislapper! Gårsdagens risgrøt fikk følge av litt mel, melk og egg og ble godbit for ungene. Det var første gang på veldig mange år jeg prøvde, men da jeg skjønte at lappene måtte være små nok for stekespaden, ble resultatet etter hvert bra.

Dette var jo absolutt ikke snakk om noen heltedåd i miljøets navn, men rislappene var i hvert fall inspirert av planen min om å kaste mindre mat. I uka som gikk har jeg også prøvd å justere matlagingen en smule - bruke mer grønnsaker og mindre kjøtt. Før vi fikk unger spiste vi ofte rene vegetarmiddager, men kjøttdeig, ferdigskåret kyllinggkjøtt og i beste fall frossenfisk blir gjerne løsningen når man skal få ferdig noe barna vil spise raskt etter barnehagen (og helst få i dem noe annet å vokse på enn ris og pasta). Prøver nå å variere med mer og flere forskjellige grønnsaker igjen - så kan av og til halvparten av det ferdigpakkede kjøttet ligge til neste dag.

Konklusjonen så langt er at det blir morsommere å lage mat også på hverdagene når man legger bittelitt mer omtanke i det (veldig god rosenkål i butikkene nå, forresten). Men samtidig er det definitivt grenser for hvor mye omtanke man (jeg) har å avse til hverdagsmiddagen.

Er det et geni som trengs i klimapolitikken?

Barrack Obama vil foreslå fysikeren Steve Chu som energiminister. Chu vant nobelprisen i fysikk i 1997. Heldigvis har mannen erfaring fra mer enn forskning - han har de siste årene ledet Lawrence Berkeley National Laboratory, en stor forskningsinstitusjon som arbeider med alt fra fornybar energi til atomvåpen. Men om han har tilstrekkelig av den politiske erfaringen som trengs for å få resultater på regjeringsnivå, gjenstår å se.

Energidepartementet rår over et gigantisk forskningsbudsjett. New York Times påpeker i en interessant leder at Chu åpenbart forstår alvoret i klimaproblemet. De fremhever også hans overbevisning om at forskning og teknologiutvikling er kritisk nødvendig for å løse klimaproblemet. Jeg tror han er på rett spor - selv om forskning og utvikling alene selsvagt aldri kan erstatte de politiske virkemidlene (lover og regler, avgifter, kvotesystemer osv) som sikrer at løsningene blir tatt i bruk. Det er lov å håpe på at den nye administrasjonen vil skape bevegelse på begge fronter.

Du finner mer om Chu's syn på løsningene på klimaproblemet her.

Resten av klimateamet til Obama består av folk med lang fartstid fra miljøforvaltning og -politikk. Hans nærmeste miljø- og energirådgiver blir Carol Browner som ledet det føderale forurensningstilsynet EPA under Bill Clinton.

En times mørke

Til våren inviteres folk i Norge til å delta i en storstilt markering mot klimaproblemet. "Earth Hour" går ut på at lysene slukkes i en time - i alt fra private hjem til kontorbygg og butikker, og ved kjente landemerker verden over. Mørkeleggingen skjer om kvelden 28. mars. Den har vært gjennomført to ganger før i andre land, men det er første gang Norge er med.

Skal man lykkes i å mobilisere til handling mot klimaproblemet tror jeg slike symboler kan være av betydning - i den grad folk mobiliseres som deltakere og ikke bare tilskuere. For oss som har utsikt inn mot Oslo sentrum vil riktignok slukking av lysene på Akershus festning, Oslo Plaza osv. være ganske effektfullt. Men det har mye større virkning hvis folk også lar seg utfordre til å ta aktivt og synlig stilling selv. For mange vil det nok være en overvinnelse å demonstrere ved å slukke lyset hjemme. Nettopp derfor tror jeg de som lar seg rive med får en opplevelse de husker. Jeg tipper mange vil bli med hvis kolleger, venner og naboer først begynner å spørre hverandre "skal du slukke lyset...?"

Jeg har meldt meg på kampanjens side på Facebook som en begynnelse. Du kan også lese mer eller melde deg på her.